Vi har bestemt oss for å skikkelig feire Thanksgiving i år!
Vi pleier ikke å feire Halloween – og jeg vet det er mange som gjør det, og det er helt greit – men for meg personlig, så kjennes det ikke riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at konseptet handler om mørke, død og ondskap… og det er jo egentlig greit å ikke tulle så mye med akkurat de tingene.
Jeg tenkte først at dette skulle bli et «helt uten fordømmelse»-innlegg (hehe), og det skal det fortsatt være! Jeg elsker ALLE (Jeg er hvertfall kalt til det, og med Guds hjelp så gjør jeg det!), også de som feirer Halloween – men jeg må ærlig si at jeg ikke helt klarer å respektere selve konseptet. Livet er liksom allerede fullt av ting som er mørke og vonde, så jeg forstår ikke hvorfor vi skal pynte det med glitter og late som det er koselig. Because it is not. (I min mening… kremt, litt ydmyk, kremt..)
Sånn. Der mistet jeg kanskje noen lesere – men helt ærlig? Jeg orker ikke late som jeg mener noe annet.
Om du feirer Halloween på en måte som ærer Gud – nydelig. Men ta gjerne en liten runde med deg selv på hvorfor eller hvordan du gjør det. Ikke bare «fordi alle andre gjør det».
Uansett.
Jeg har lenge kjent på at jeg savner en høsttradisjon som faktisk handler om noe godt.
Jeg får mer lyst til å fylle huset med takknemlighet, levende lys og barnelatter enn med plast-skjeletter, øyeepler og heksehatter. Så vi gjør noe helt annet – og jeg håper det blir en sånn barndomsminne-for-livet-basert greie.
Planen (foreløpig): Vi pynter oss skikkelig, og når barna kommer skal det bli ansiktsmaling med høstblader, glitter og ansiktsdiamanter (det blir bare jenter, så… ja, full glam 😄).
Så skal vi ha noen morsomme konkurranser der barn og voksne er på lag, og alle skal skrive ned ting de er takknemlige for på små papirblader. De henger vi opp på et takknemlighetstre – som sikkert blir både skeivt og nydelig. Etter det blir det litt random barneaktiviteter, et lite «thanksgiving-kreativt-verksted», og så et skikkelig festmåltid (kanskje kalkun, hvis vi har overskudd).
Og etterpå? Da blir det snacks-fisking og thanksgiving-kino på et av barnerommene, med kakao og marshmallows.
Altså… jeg gleder meg nok mest av alle. Jeg elsker høst. Og jeg elsker konseptet Thanksgiving.
Vi skal også for aller første gang feire jul i vårt eget hus her i Fredrikstad.
Det føles helt spesielt. Nå kan vi jo lage våre egne tradisjoner! Jeg har allerede bestemt at vi skal gå julebukk i nabolaget. Kanskje vi synger julesanger og deler ut noe vi har bakt – i stedet for å tigge etter godteri. Men hvis noen insisterer på å gi, så skal vi selvfølgelig ta imot med et smil 😉
Bare å tenke på alt dette gjør meg helt sånn glede-basert inni meg.
Og apropos påfyll – i går skjedde det noe jeg har ventet på lenge:
Jeg fikk faktisk litt kreativt overskudd igjen!
Jeg hadde lagt ungene, satt på en film (muligens en julefilm, ja – don’t judge), og plutselig satt jeg der med verktøyene mine og laget de første små prototypene til årets julekolleksjon.
Alt er veldig «prototype-basert» foreløpig – ingenting er spikret, men åh som jeg koste meg. Det var akkurat som fingrene husket hvorfor jeg elsker å lage smykker. Jeg har en sånn greie for kristtorn, eller hva det heter - i allefall det mønstert du ser litt av på bildet. Jeg tror det blir en del mønstre og inspirasjon derfra.
Noen av fjorårets favoritter kommer nok også tilbake.
Og jeg vurderer faktisk å gi noen av designene navn etter julesanger.
Tenk et lite smykke som heter «Mitt hjerte alltid vanker» eller «Hellige natt» – det har jo en helt egen stemning.
Jeg vurderte også en søt liten «Vi tenner våre lykter når det mørkner», men vi får se, da…
Så ja – mens regnet trommer på vinduet og det plutselig er mørkt klokka 17, kjenner jeg takknemlig.
For barna, for roen (som kom først etter leggetid, la oss være ærlige), og for inspirasjonen som kom snikende tilbake.
Har du noen små tradisjoner som gjør høsten ekstra koselig hos dere?
Uansett,
Gud velsigne deg.
I Jesu navn,
Amen.