Nå nærmer vi oss den tiden igjen.
Tiden for å være med folk og spise. Tjuefire timer i døgnet. Sånn omtrent.
Julen er vidunderlig, og jeg er så takknemlig for frisk familie som jeg er så glad i. Men julen kan også være et liten maraton i overlevelse.
Jeg ønsker virkelig ikke å være så introvert som jeg er (første gang jeg besøkte svigerfamilien og satt i et fire timers langt kaffeslaberas, måtte jeg snike meg ut, ringe søstra mi og gråte fordi jeg ble så sliten.)
Men jeg har funnet et triks som gjør at jeg NESTEN føler meg som en normal person: Jeg tar med broderingssaker. (Skulle gjerne vært en slik strikkeperson, men jeg er ikke så god på det).
Det er ikke noe revolusjonerende. Men det har gjort disse lange selskapene veldig mye mer behagelige. Når jeg sitter der med broderingen min, har jeg noe å gjøre med hendene, som ellers leter etter godteri og kaker å stappe i munnen.
I selskap eller sosiale settinger, hiver jeg innpå småkaker og konfekt, mest fordi jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre. Men når jeg har med brodering, har jeg en unnskyldning for å holde meg unna godteskålen (og slippe sukkerkomaen som følger).
For det andre trenger jeg ikke føle meg fanget i samtaler. La oss være ærlige – ikke alle fire timer med juleprat er like fascinerende. Med brodering kan jeg hoppe litt ut og inn av praten uten at det virker uhøflig. Jeg kan høre på det som interesserer meg, svare når det passer, og ellers sitte der og glede meg over et nytt design som blir til.
Og til slutt, det gir meg en slags ro midt i alt kaoset. Når det er hundre samtaler på én gang og folk diskuterer hva naboen til øyelegen til Fru Fransen døde av, kan jeg bare zoome inn på stingene mine. Det er litt som å trykke “mute” på verden, men uten å forlate rommet.
Så hvis du er som meg, og kjenner at juleselskaper kan bli litt mye, kan det være verdt å prøve. Det trenger ikke være brodering – det kan være strikking, tegning, eller hva som helst som holder hendene opptatt og tankene i ro. For meg er det i hvert fall blitt et lite julehack som gjør høytiden litt enklere å håndtere.
Det er jo litt snodig at jeg har med en (egentlig ganske stor) syboks i veska. Men vet du hva? Det er bedre enn å spise meg halvt i svime på kanelstenger og smågodt. Også får jeg faktisk en opplevelse av at jeg liker å være sosial!
Hvordan er det med deg? Er du en som elsker sosiale maraton, eller er du litt som meg, som trenger noen strategier for å klare å være til stede? Har du noen andre strategier jeg bør vite om?
Uansett,
Gud velsigne deg i Jesu navn,
Amen