For en helg! Jeg har vært på JesusKvinner 25 i Oslo med Velsign, og nå sitter jeg hjemme, fortsatt litt høy på samtaler med fine folk (og mye sånn «wow, har DU laga detta sjøl!»-kommentarer, og lurer på hvordan jeg kan få til å gjøre dette på fulltid (neida… joda..) (Neida).
Jeg må være ærlig og si at det gikk litt trått først. Det så ikke ut som om jeg skulle gå i pluss, eller i det hele tatt i null. Men om jeg så skulle ha gått i minus i helga, så gikk jeg i pluss på samtaler, gode ord, forbønn og en styrka tro på at Velsign har en plass her i verden og kan være viktig for noen. PS: Vi gikk litt i pluss, så det var bra <3 De mest populære stilene var Hadassah og «Tro som sennepsfrø».
Men vet du hva som virkelig har kvernet i bakhodet mitt denne uka som har gått? Tilgivelse (og hevn, ikke minst!)
På skolen der jeg jobber, har vi snakket masse om det. Helt ærlig – hvis vi skal snakke ekte om tilgivelse, så må vi først innrømme at hevnen ligger mye nærmere hjertet vårt enn tilgivelsen gjør. Når Scar, i Løvenes Konge, blir drept av sine egne hyener på slutten av en BARNEfilm, så tenker vi alle «jaja, det fortjente han». Hvis Løvenes Konge var inspirert av livet til Jesus, hadde nok avslutningen vært annerledes. Når jeg tenker meg om, er det faktisk ganske mange slemme Disney-karakterer som faller i døden på slutten og vi, barn, ungdom og voksne, tenker alle «HAHA, SÅNN GÅR DET NÅR DU ER SÅ DUST!» Det er rettferdig. Det føles godt.
Men Jesus? Han velger noe helt annet. Han tar aldri hevn. Han gir bare kjærlighet, igjen og igjen. Og hvis du har prøvd det selv – å legge det kjipe hos Jesus og slippe taket i hevn-tankene – så vet du hvor radikalt det faktisk er. Det går bare ikke i egen kraft. Jeg har prøvd. Det funker dårlig.
Gud sier «hevnen er Min».
I dag viste jeg elevene mine et innlegg fra instagram om en dame som hadde drept en mann og fått 50 år i fengsel. Datteren til mannen, oppsøkte drapskvinnen 20 år etterpå og tilga henne. I dag driver de menighet sammen og forteller folk om Jesus og tilgivelse. Det ga inntrykk på oss alle.
Det som er bundet her på jorden, vil jo være bundet i himmelen. Det som er løst på jorden er også løst i himmelen.
«Tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere».
Jeg tror vi med jevne mellomrom må spørre Jesus om å vise oss hva vi har inni oss av utilgivelse og «grudges». Så vi kan få løsna det og gitt det til Han. Og så, akkurat som i boka «Skuret», si det igjen og igjen til det blir sant. «Jeg tilgir ….!».
Heftige greier på en mandag. Men livet er både alvor og lek, og sånn er det vel bare ment å være?
Uansett,
Gud velsigne deg, i Jesu navn,
Amen