St. Hanshaugen i september

Jeg bodde noen år på St. Hanshaugen i Oslo. Rett ved den store parken. Selv om det ikke akkurat vokser gresskar der, så føler jeg denne lille trioen er viben i St. Hanshaugen parken når man går der. Eller jogger, som jeg gjorde før i min ungdom (host, hark, strekk, knekk :D). 

Jeg synes lukten i Oslo er så deilig på høsten. Det er som om det lukter litt kaffe mocca uansett hvor du går. Og selv om det er mye «asfaltjungel», så klarer ikke brostein og bygninger skjule høstløv som faller på bakken, og eikenøtter som ruller nedover Waldemar Thranes gate. Uansett hvor travelt det er i storbyen, eller kanskje nettopp fordi det er så travelt, så kan man stoppe opp når man vil, trekke pusten dypt gjennom nesa, og se opp på himmelen, som om du var med i en vakker, unik og provoserende inde-film, uten at noen legger merke til det. Jeg tenker også det er viktig at du har en take-away kopp med kaffe i mens du går gjennom parken og snakker med en venninne. Dere begge snufser litt, forresten, for det gjør man om høsten.